Utdrag fra nyhetsbrev, august 2026
Kjære venner og støttespillere!
Som vanlig føler jeg at nyhetsbrevet kommer brått på. Men det er jo faktisk ikke mer enn to ganger i året (pluss et lengre julebrev). Uansett, her er et rykende ferskt nyhetsbrev med siste nytt fra arbeidet i Kenya.
Én ting overskygger alt annet: tre nye barn til familien vår i Tigoni. De er søsken, tatt svært dårlig vare på, og trengte sårt et miljø der de kunne føle seg elsket.
Den eldste gutten, Desmond, er antagelig 11 år, har liten skolegang, men virker mest «normal». Han har funnet seg godt til rette og forstår at her er det bare folk som vil ham vel. Han har også funnet en god venn i Maxwell, som er omtrent jevnaldrende.
Den mellomste, Peter, er antagelig 6 år gammel og virker traumatisert. Han har knapt holdt i en blyant. Vi trodde først at han ikke snakket, men oppdaget at han snakket med de andre barna, bare ikke med de voksne. Han har nok ikke blitt behandlet bra av voksne. Men det tok ikke lang tid før han fant ut at her ble han ikke slått, fikk god og nok mat, og ikke minst kjærlighet. Etter en drøy uke krøp han opp på fanget mitt da vi så film og ble sittende der hele filmen. Da jeg senere ønsket barna god natt og ga ham en bamseklem, fikk jeg smilet tilbake. Nå begynner han også å snakke med de voksne. Så vi har godt håp for ham.
Det yngste barnet er Joyce, en jente som sies å snart bli 4, men som ser minst ett år yngre ut. Hun var også meget forsømt og skitten da hun kom. Alle tre fikk et godt bad og nye klær, og så plutselig helt annerledes ut.
Til høyre (bildet over) de to yngste da de kom, begge forskremte. Under, de tre søsknene etter to uker, med gode smil, følelsen av et helt annerledes liv, og forhåpentligvis en god fremtid.
Joyce er blitt den nye maskoten, båret og leid rundt av de andre barna. Særlig har hun lagt sin elsk 
på Shirleen og Kathrin. I en samtale med en fengselsoffiser sa Desmond at det han nå var gladest for, var å se at de mindre søsknene fikk regelmessig og god mat hver dag. Tidligere var det han som holdt liv i dem ved å samle skrapjern, selge det og kjøpe litt mat.
Hjertelig takk for at dere er med oss i å gi barna et Maisha Mema – et Bedre Liv!
I fjor hadde vi 16 elever som tok videregående eksamen. Av dem kvalifiserte hele 13 seg til universitetsstudier. Det må sies å være en meget høy suksessrate! For en uke siden inviterte de foreldrene sine til en samling i Klubbhuset for å feire. Det ble stor jubel, stolte foreldre, god mat og utdeling av utstyr de trenger på universitetet.
I Kenya er det bare de bedrestilte som vanligvis kan oppnå dette. Vi belønner innsats og evner, og ungdommer med bakgrunn fra slummen får muligheter som i utgangspunktet er helt utenfor rekkevidde. Takk til dere som er med på å gjøre eventyr om til realiteter! Noen av disse kan godt være morgendagens ledere i Kenya. Uansett står vi fast på den grunnleggende overbevisningen om at hvert enkelt barn er verdifullt – og trenger kjærlighet.